Livet er opp og ned, og hva gjør en når en ikke får jobbe lenger? Kanskje starte blogg, så en ikke sitt på sofaen og glor på tv. Ja, noe må en gjøre. Etter en del skader, og full uføre på kort tid, må jeg fylle tiden min med noe som passer med kroniske smerter. Og hodet mitt går på topp gir selv om kroppen ikke gjør det. Så da vil jeg bruke litt av tiden til å skrive:-). Har tenkt på det en stund, men etter et svalestup, 3 brukne ribbein og en punktert lunge, fant jeg ut at å utsette ting er tull, vi vet ikke hva morendagen bringer, så hopp i det.

Selv om ting er vanskelig av og til, mener jeg at det som skjer er noe vi blir sterkere av og er en læringssituasjon. Jeg gidder stort sett ikke være sur og lei, for det går faktisk mest ut over meg selv. Så, sur får jeg være når jeg ikke er mer. Stort sett synes jeg livet er bare godt, så lenge jeg ikke bryr meg om hva andre mener. Blir litt satt ut av andres intense behov for å mene så mye om andres liv og oppførsel, tenker en må feie for egen dør først.
Så, en masse ord for første gang, kanskje ingen mening for andre enn meg, men, husk nå på, vi er alle god nok. Steng ute andres behov for å styre deg, ta vare på deg selv og ta kontroll over eget liv. Det er mitt livsmotto: God nok som jeg er 🙂
Du er mer en god nok vennen min 😍😘
Tusen takk 💖. Du og😘