Life is so fragile, we have to take care of every moment, of every precious person in our life, we dont know what tomorrow bring.
Jeg har lært at ting skjer fort, alt kan endres på et blunk. Når en lever som pårørende til noen som er psykisk syk, verdsetter en et hvert glimt av smil, positiv tilnærming eller bare et svar. Alle øyeblikk må ta vares på, for det kan være lenge til neste gang. Det å sitte å håpe på at alt skal være annerledes i morgen, går ikke, så favn om øyeblikket, de små gleder og lyspunkt. Det er så lett å gå ned i depresjon og apati fordi en ikke kan gjøre noe, men jeg tenker at de små ting en gjør, bare det å se og være tilstede, er enormt viktig. Skulle ønske jeg kunne trylle, men, jeg skal heller være sterk for begge.
edf